Hvordan utformer og beregner jeg et lønnskrav?
Vi oppfordrer deg til å benytte vårt kravskjema som du finner på Samfunnsviternes nettsider. Eventuelle vedlegg som gir utfyllende argumentasjon, hjelpemidler for argumentasjonen og tallgrunnlag for øvrig kan også legges ved lønnskravet.
Et lønnskrav i sin enkleste forstand er påslag på årslønnen fra en gitt dato. Denne datoen kan variere, men for de fleste i lokale forhandlinger gjelder datolønnsveksten, altså virkningstidspunktet, fra 1. mai.
Siden sentrale parter og sentrale justeringer som regel operere med både årslønnsvekst og datolønnsvekst, er det viktig å skille disse fra hverandre når man sammenligner tall og uttrykk. Mens datolønnsvekst gjelder for 12 måneder fra en gitt dato (både ut inneværende kalenderår og deler av det neste), innebærer årslønnsveksten en kostnad innenfor det enkelte kalenderår. Differansen, det vil si hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året, kalles lønnsoverheng.
Lønnsoverheng er en kostnad som vil variere mellom virksomheter, grupper og forhandlingskapitler, og vil vanligvis bli trukket inn av arbeidsgiver å hensynta når man beregner/forhandler en økonomisk ramme for lønnstillegg. For tillitsvalgte er det viktig å påse at arbeidsgiver beregner dette saklig og at det oppfattes som relevant.
I enkelte tilfeller vil arbeidsgiver legge frem en kostnad i forhandlingsregnskapet som kalles lønnsglidning. Dette er en lønnskostnad som skyldes lønnsutvikling av andre årsaker enn det som er avtalt/fremforhandlet, for eksempel arbeidsgivers kostnader forbundet med ansiennitetstillegg og rekruttere og beholde-tillegg. Merk at dette er forhold som arbeidsgiver ensidig råder over, og hensyntas ikke fra foreningens side når lønnstillegg skal fastsettes for det enkelte medlem eller den lokale gruppen.
Et lønnskrav i sin enkleste forstand er påslag på årslønnen fra en gitt dato. Denne datoen kan variere, men for de fleste i lokale forhandlinger gjelder datolønnsveksten, altså virkningstidspunktet, fra 1. mai.
Siden sentrale parter og sentrale justeringer som regel operere med både årslønnsvekst og datolønnsvekst, er det viktig å skille disse fra hverandre når man sammenligner tall og uttrykk. Mens datolønnsvekst gjelder for 12 måneder fra en gitt dato (både ut inneværende kalenderår og deler av det neste), innebærer årslønnsveksten en kostnad innenfor det enkelte kalenderår. Differansen, det vil si hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året, kalles lønnsoverheng.
Lønnsoverheng er en kostnad som vil variere mellom virksomheter, grupper og forhandlingskapitler, og vil vanligvis bli trukket inn av arbeidsgiver å hensynta når man beregner/forhandler en økonomisk ramme for lønnstillegg. For tillitsvalgte er det viktig å påse at arbeidsgiver beregner dette saklig og at det oppfattes som relevant.
I enkelte tilfeller vil arbeidsgiver legge frem en kostnad i forhandlingsregnskapet som kalles lønnsglidning. Dette er en lønnskostnad som skyldes lønnsutvikling av andre årsaker enn det som er avtalt/fremforhandlet, for eksempel arbeidsgivers kostnader forbundet med ansiennitetstillegg og rekruttere og beholde-tillegg. Merk at dette er forhold som arbeidsgiver ensidig råder over, og hensyntas ikke fra foreningens side når lønnstillegg skal fastsettes for det enkelte medlem eller den lokale gruppen.
Følg innlegget
0
følgere
Slettet kommentar