Hva er tvungen lønnsnemnd og hvordan fungerer Rikslønnsnemnda?

Organisasjonsfriheten og retten til arbeidskamp står sterkt i Norge, og er i tillegg vernet i flere folkerettslige konvensjoner som vi er bundet av. Samfunnet og berørte parter må derfor i utgangspunktet tåle de ulemper som arbeidskamp fører med seg. Dersom arbeidskampen fører til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser, kan det likevel være aktuelt å gripe inn i med tvungen lønnsnemnd.

Tvungen lønnsnemnd er en form for tvungen voldgift, og er i norsk arbeidsliv et tvangstiltak som myndighetene kan iverksette for å stoppe en pågående arbeidskonflikt. Iverksettelse av tvungen lønnsnemnd forutsetter at tvisten ikke har blitt løst ved forhandlinger eller tvungen mekling hos riksmekleren. Regjeringen fremmer i slike situasjoner en proposisjon for Stortinget eller ved provisorisk anordning dersom Stortinget ikke er samlet, forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.

Ved tvungen lønnsnemnd innsettes Rikslønnsnemnda for å løse tvisten mellom partene med bindende virkning. Nemnda er oppnevnt av regjeringen, og skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ bestående av en leder og åtte medlemmer, inkludert to medlemmer som utpekes av hver av partene i den enkelte tvist.

Det gjelder særskilte saksbehandlingsregler, og en rett til kontradiksjon for de involverte partene. Partene kan komme med skriftlige innlegg før det avholdes en muntlig forhandling i Rikslønnsnemnda, og nemnda kan også hente inn nødvendige tilleggsopplysninger. Rikslønnsnemnda avgjør saken ved stemmeavgivelse, og kjennelsen får virkning som tariffavtale mellom partene.

Det vil normalt ta noe tid før Rikslønnsnemnda behandler saken. Det har vært tradisjon i Norge for å avslutte streiken når regjeringen meddeler partene at de vil fremme lovforslag til Stortinget om tvungen lønnsnemnd.