DEMOKRATIET - 1000 ÅRS JUBILEUM I NORGE
17. juni 2022 er en viktig merkedato og år for Norge. Da er det 1000 år siden grunnlaget for demokratiet ble grunnlagt i Norge! Et tusenårs jubileum skal feires!
«Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform der folket, forstått som landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger. I et demokrati kan innbyggerne også selv delta i utformingen av de politiske vedtakene.» (Definisjon fra snl.no.)
17. juni 2022 er det tusen år siden Olav 2. Haraldsson – Den hellige grunnla det historiske Eidsivatinget på Eidsvoll som regionalt lagting for hele det indre Østlandet. Her skulle tvister løses uten våpen – med ord - og folket kunne være med å stemme. Tinget ble satt ute. Våpnene skulle settes igjen utenfor forsamlingen og selve rettsprosessen skulle foregå i midten. Tusenårsjubileet for Eidsivatinget er derfor like mye en feiring av de demokratiske prinsippene rettsstaten Norge er bygget på: folkestyre, medborgerskap, tilhørighet, likeverd og ikke minst frihet. Vi hadde etter hvert fire ting i Norge: Eidsivating, Borgarting, Gulating og Frostating.
Tingenes rolle var av avgjørende betydning for den rettspraksis og rettskultur som ble toneangivende i middelalderen i Norge. Lover basert på sedvane og sedvanerett ga folket lovgivende og dømmende makt gjennom tingsystemet. Selv kongen måtte rette seg etter dette.
Ny forskning viser at Olav planla og gjennomførte en felles riksdekkende lovgiving for hele Norge – igjen grunnlag for Magnus Lagabøters landslover som er retningsgivende for våre lover i dag.
Hvorfor er det viktig å feire demokratiet?
Folkestyre, identitet, medborgerskap og demokrati er verdier som er nedarvet og utviklet gjennom tusen år i Norge. Vi kan knapt forestille oss hvordan samfunn og hverdagsliv hadde vært i Norge uten disse verdiene og prinsippene. Likevel opplever vi hver eneste dag at demokratiet presses fra mange kanter, og sterke krefter prøver å utnytte demokratiets kvaliteter til å skaffe seg egen makt på bekostning av demokratiet.
Den amerikanske revolusjonen på 1770-tallet inkluderte en rekke store intellektuelle og sosiale endringer i det unge amerikanske samfunnet, det foregikk debatter over demokratiets rolle i organiseringen av statene. Dette la grunnlaget for de sentrale ideer som USA fremdeles styres etter. USA ble det første frie demokratiet siden antikken.
På omtrent samme tid foregikk den franske revolusjonen med sine ideer om frihet, likhet og brorskap.
Da Norge fikk friheten tilbake etter dansk enevelde i 1814, var det helt naturlig for grunnlovsmennene å hente inspirasjon og idealer fra eget nedarvet tankegods, og nettopp den amerikanske og franske revolusjonen. Vi var det tredje landet i verden med en radikal grunnlov bygget på demokratiske verdier. Det er derfor ikke for sterkt å si at vårt moderne Norge har sterke og levende røtter.
Feiringen av tusenårsjubileet for demokratiet og Eidsivatinget, er det eneste jubileet i denne tiårsperioden hvor folkestyre og demokrati er tema – med rette. Det er først og fremst en feiring av grunnleggende verdier vi tufter vår rettsstat og identitet på. Denne kulturarven har vært sterk nok til å føre prinsippene om folkestyre gjennom vekslende og vanskelige tider. Jubileet tilhører egentlig hele folket.
Hvorfor er jeg opptatt av dette temaet?
Som nevnt litt tidligere, er det sterke krefter som utfordrer demokratiet i dag. Disse verdiene må vi verne om og arbeide for å beholde! Vi har nylig lagt bak oss et presidentvalg i USA som kunne ha avskaffet demokratiet der. Likeledes har vi sett at eneveldige styresett vinner terreng i betydningsfulle land i flere verdensdeler: Brasil, Tyrkia, Ungarn, Polen for ikke å glemme Myanmar, Kina og Russland for å nevne noen.
Hva har dette demokratijubileet med Akademikerforbundet å gjøre?
Akademikerforbundet er en demokratisk verdi i seg selv. Fagorganisasjonene representerer arbeidstakernes røst i trepartssamarbeidet i Norge. De en likestilt part i et demokratisk samarbeid i arbeidslivet i Norge. De er likestilt med arbeidsgiverne i et samarbeid med Staten, og har lik rett til å være med å påvirke og beslutte på vegne av folket/arbeidstakerne i dette trepartssamarbeidet. Dette er demokratiet i praksis.
Denne retten er faktisk ingen selvfølge. I Norge har den en minst tusenårig tradisjon. Den sitter i ryggmargen vår, den er så solid og grunnleggende og jeg kan tenke meg at vi tar den like selvfølgelig som å ha mat på bordet hver dag. Og at vi ikke egentlig helt klarer å sette oss inn i hvordan de har det i andre land med både mindre og helt fraværende grunnleggende menneskerettigheter.
Det er min mening at vi kan svare ja på alle tre spørsmålene. Jeg er overbevist om at Akademikerforbundet vil vinne på å være en initiativtaker i å synliggjøre det verdisystemet som demokratiet innebærer, og være til stede i en slik diskusjon.
Det å vise at Akademikerforbundet er et ansvarlig forbund, det å kunne sette vår politikk inn i en større sammenheng, er jeg sikker på vil styrke forbundet, gi oss ytterligere respekt og også på den måten kunne ha en rekrutteringseffekt. Verdisystemet gjenspeiles også i FNs 17 bærekraftmål, og det vil være enkelt å knytte demokratiets og Akademikerforbundets verdier til bærekraftmålene.
Innlegg fra Eli Kristin Salicath Wilhelmsen, medlem i Akademikerforbundet
«Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform der folket, forstått som landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger. I et demokrati kan innbyggerne også selv delta i utformingen av de politiske vedtakene.» (Definisjon fra snl.no.)
17. juni 2022 er det tusen år siden Olav 2. Haraldsson – Den hellige grunnla det historiske Eidsivatinget på Eidsvoll som regionalt lagting for hele det indre Østlandet. Her skulle tvister løses uten våpen – med ord - og folket kunne være med å stemme. Tinget ble satt ute. Våpnene skulle settes igjen utenfor forsamlingen og selve rettsprosessen skulle foregå i midten. Tusenårsjubileet for Eidsivatinget er derfor like mye en feiring av de demokratiske prinsippene rettsstaten Norge er bygget på: folkestyre, medborgerskap, tilhørighet, likeverd og ikke minst frihet. Vi hadde etter hvert fire ting i Norge: Eidsivating, Borgarting, Gulating og Frostating.
Tingenes rolle var av avgjørende betydning for den rettspraksis og rettskultur som ble toneangivende i middelalderen i Norge. Lover basert på sedvane og sedvanerett ga folket lovgivende og dømmende makt gjennom tingsystemet. Selv kongen måtte rette seg etter dette.
Ny forskning viser at Olav planla og gjennomførte en felles riksdekkende lovgiving for hele Norge – igjen grunnlag for Magnus Lagabøters landslover som er retningsgivende for våre lover i dag.
Hvorfor er det viktig å feire demokratiet?
Folkestyre, identitet, medborgerskap og demokrati er verdier som er nedarvet og utviklet gjennom tusen år i Norge. Vi kan knapt forestille oss hvordan samfunn og hverdagsliv hadde vært i Norge uten disse verdiene og prinsippene. Likevel opplever vi hver eneste dag at demokratiet presses fra mange kanter, og sterke krefter prøver å utnytte demokratiets kvaliteter til å skaffe seg egen makt på bekostning av demokratiet.
Den amerikanske revolusjonen på 1770-tallet inkluderte en rekke store intellektuelle og sosiale endringer i det unge amerikanske samfunnet, det foregikk debatter over demokratiets rolle i organiseringen av statene. Dette la grunnlaget for de sentrale ideer som USA fremdeles styres etter. USA ble det første frie demokratiet siden antikken.
På omtrent samme tid foregikk den franske revolusjonen med sine ideer om frihet, likhet og brorskap.
Da Norge fikk friheten tilbake etter dansk enevelde i 1814, var det helt naturlig for grunnlovsmennene å hente inspirasjon og idealer fra eget nedarvet tankegods, og nettopp den amerikanske og franske revolusjonen. Vi var det tredje landet i verden med en radikal grunnlov bygget på demokratiske verdier. Det er derfor ikke for sterkt å si at vårt moderne Norge har sterke og levende røtter.
Feiringen av tusenårsjubileet for demokratiet og Eidsivatinget, er det eneste jubileet i denne tiårsperioden hvor folkestyre og demokrati er tema – med rette. Det er først og fremst en feiring av grunnleggende verdier vi tufter vår rettsstat og identitet på. Denne kulturarven har vært sterk nok til å føre prinsippene om folkestyre gjennom vekslende og vanskelige tider. Jubileet tilhører egentlig hele folket.
Hvorfor er jeg opptatt av dette temaet?
Som nevnt litt tidligere, er det sterke krefter som utfordrer demokratiet i dag. Disse verdiene må vi verne om og arbeide for å beholde! Vi har nylig lagt bak oss et presidentvalg i USA som kunne ha avskaffet demokratiet der. Likeledes har vi sett at eneveldige styresett vinner terreng i betydningsfulle land i flere verdensdeler: Brasil, Tyrkia, Ungarn, Polen for ikke å glemme Myanmar, Kina og Russland for å nevne noen.
Hva har dette demokratijubileet med Akademikerforbundet å gjøre?
Akademikerforbundet er en demokratisk verdi i seg selv. Fagorganisasjonene representerer arbeidstakernes røst i trepartssamarbeidet i Norge. De en likestilt part i et demokratisk samarbeid i arbeidslivet i Norge. De er likestilt med arbeidsgiverne i et samarbeid med Staten, og har lik rett til å være med å påvirke og beslutte på vegne av folket/arbeidstakerne i dette trepartssamarbeidet. Dette er demokratiet i praksis.
Denne retten er faktisk ingen selvfølge. I Norge har den en minst tusenårig tradisjon. Den sitter i ryggmargen vår, den er så solid og grunnleggende og jeg kan tenke meg at vi tar den like selvfølgelig som å ha mat på bordet hver dag. Og at vi ikke egentlig helt klarer å sette oss inn i hvordan de har det i andre land med både mindre og helt fraværende grunnleggende menneskerettigheter.
- Kan og bør Akademikerforbundet rette blikket mot dette jubileet, og løfte blikket til et nivå der vi kan ha diskusjoner om demokratiets rolle i samfunnet i dag?
- Kan Akademikerforbundet ha en rolle i et slikt arbeid?
- Og kan dette bidra til å styrke Akademikerforbundet?
Det er min mening at vi kan svare ja på alle tre spørsmålene. Jeg er overbevist om at Akademikerforbundet vil vinne på å være en initiativtaker i å synliggjøre det verdisystemet som demokratiet innebærer, og være til stede i en slik diskusjon.
Det å vise at Akademikerforbundet er et ansvarlig forbund, det å kunne sette vår politikk inn i en større sammenheng, er jeg sikker på vil styrke forbundet, gi oss ytterligere respekt og også på den måten kunne ha en rekrutteringseffekt. Verdisystemet gjenspeiles også i FNs 17 bærekraftmål, og det vil være enkelt å knytte demokratiets og Akademikerforbundets verdier til bærekraftmålene.
Innlegg fra Eli Kristin Salicath Wilhelmsen, medlem i Akademikerforbundet
Følg innlegget
0
følgere
Slettet kommentar